Om små og store gjøremål

I porten

Vi har slått oss til ro nå og fyller dagene med små og store gjøremål. Med oppmerksomhet på de daglige oppgavene finner jeg kraft til å stå i livets oppturer og nedturer.

Barn i lek

I verandalek

Barna er flinke å leke med seg selv, eller de er med kokken, Dede, eller hushjelpen vår, Kristin. Dessverre er det ikke så mange barn som bor i området rundt oss. Derfor består det sosiale livet deres stort sett i egen lek eller i samvær med de voksne rundt oss. Tilsynelatende behersker de dette utmerket, selv om barns lek med andre barn ville være å foretrekke.

Fine blomster mamma

Rundt huset vårt er det tørr sand, masse sand, og ikke den grøderike jorden jeg er vant med hjemmefra. Vi kjøper litt jord og lager til et lite bedd, i et forsøk på å få en liten hageflekk med fargerike blomster. Hagen er ikke stor, men jeg gleder meg over hver blomsterart som vokser opp og pryder omgivelsene. Synet av en eneste blomst mot en knusktørr og livløs bakgrunn, farger hverdagen min med sin unike prakt.

Studiet av blomstene gir meg en leksjon i å kunne se oppgavene mine som enkeltstående prydblomster. Slik får jeg motivasjon til å gå igjennom, selv når noe kan oppleves grått og nytteløst.

Kvinnearbeid

Kvinnearbeidet blant folket her, er givende. Jeg får lede mange flotte kvinner i foreningsarbeid rundt i forskjellige menigheter. Vi har faste møter og går også på hjemmebesøk. Slik får jeg innsyn i hverdagen til alle disse som ikke kommer til oss, og slik får jeg kontakter jeg ikke ville fått uten denne muligheten.

Kvinneforeningsarbeid

Akkurat nå er det fokus på innsamling til bygg av ny katedral i byen. Ingen liten oppgave, men store ambisjoner har vi. Vi arrangerer stor «sommermesse» – vokatra – til inntekt for dette krevende byggeprosjektet. Foreningen stiller med salgsboder av middagsmat, kaffe, te og kaker. Og så er det utlodning og auksjon. – Det er liv og røre.  Jeg koser meg.  Penger kommer inn og vi kan glede oss over at mange bekker små ……..

Vokatra collage

Han far har fortsatt noe reisevirksomhet. Noen ganger blir jeg med, når det er dagsturer. I hovedsak holder jeg meg rundt huset vårt og står til tjeneste i menighetsarbeid og i arbeidet for norske sjøfolk. Når det kommer norske båter til byen, da får jeg en bris av Norge. Og båtbesøk har vi temmelig hyppig, så jeg flyter mye på norskebølgen. Det liker jeg.

Ukens høydepunkt, derimot, er brev fra guttene på internatet. Selv om det ikke er lange avhandlinger, er pusten fra dem gjennom ordene et løft i hverdagen. Da er jeg klar til å skrive tilbake. Og slik holder vi kontakten gjennom brev etter brev.